Helhetlig omsorg

Fysisk aktivitet

Når jeg blir med barna inn på røverrommet og setter på musikk og danser sammen med dem, dekker man fysisk aktivitet. Har leker/sanger/eventyr som barna  må være med å bevege seg på. Og når vi er ute å leker pleier vi å leke "sisten" og da er man i fysisk aktivitet. , barna pleier også å sykle masse når det går ann ute. Man pleier også å gå på tur rundt i nærmiljøet og noen torsdager er barnehagen å har gym på brannstasjonen, jeg har ikke vært med på det men det høres ut som om det er noe barna liker veldig godt.

Her er vi på tur i nærmiljøet og barna sykler. Da får de brukt kroppen sin og vært i fysisk aktivitet!

Barna som ikke har fått spist frokost hjemme på morgningen får spise i barnehagen, til drikke har vi vann, melk og juice så barna kan velge og på tirsdager (når jeg er utplassert der) og på torsdager har barnehage varmmat og det varierer veldig. På ettermiddagen deler vi opp frukt og spiser samme med et knekkebrød hvis de vil ha det.

I barnehagen på min avdeling er det ikke lenger noe som skal sove på formiddagen eller ettermiddagen. Så det behov trenger vi ikke å dekke. 

Sosialt samvær
Barnehagen er på en måte arbeidsplassen til barna og der de er sosiale med de andre barna og vi gjør ting sammen, jobber og leker på grupper med hverandre. Noen ganger deler vi inn gruppene etter alder men også ser vi på hvem som fungerer best sammen. Når vi sitter rundt mat bordet å spiser er det enkelt å være sosial men da er det viktig for oss voksende å se etter av ingen føler seg utenfor. 

Kulturell opplevelse

Vi leser en del for barna, går på turer i nærmiljøet og det er kulturelle opplevelser for dem. Når vi er ute å går ser vi på fugler, blomster og andre ting ute i naturen. På tirsdagen som var, var vi ute på tur og der kom vi over mange heste hover ( bilde ble dårlig) og barna var veldig opptatt av dem. Også når vi var på tur gikk vi på postkontoret for å poste et brev og det var en kulturell opplevelse. 

Psykisk velvære

Når det kommer til de psykiske behovene prøver vi å støtte og rose barna mest mulig når de har vært flinke og fått til noe. Når de har klart å holde seg innen for strekene på fargeleggingsarket, og når de har klart å tegne eller skrive noe de sa de ikke fikk til. Det er viktig at vi gir de mestringsfølelse. 

Når noen barn er lei seg eller har slått seg tar vi de inntil oss og trøster, da får de fysisk kontakt og føler seg mer trygge. (det er både fysiske behov og psykiske) 

- Zana

Vår tegn !

I barnehagen merker vi og barna at det nærmer seg våren! snøen blir borte, vi tar ut syklene, fuglene begynner å kvitre, hestehov, blåveis, hvitveis og andre blomster begynner å blomstre.

Sist gang jeg var ute i PTF tok vi ut syklene og det tyder på at snøen er borte.

Her ser vi at snøen har smeltet og det er deilig syntes mange ! et typisk vårtegn også!

Het er noe typisk som skjer i barnehager på våren. Det blir masse sølepytter og gjørme. Og det elsker barna selvfølgelig !

Vi fant en marihøne og barna syntes det var litt stas og en jente fortalte meg at nå var våren kommet. 

-Zana

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid betyr at flere yrkesgrupper samarbeider sammen. Hensikten med tverrfaglig samarbeid er at brukere har det best mulig og at brukere er i sentrum.

På mitt PTF sted er det tverrfaglig samarbeid mellom pedagogiske ledere, barnehageassistent, barne og ungdomsarbeidere, førskolelærer, kjøkkenhjelpen, vaskedamene og vaktmester.

På Tirsdag har også barnehagen en spesialist innom som jobber ekstra med de største barns som skal begynne på skolen og litt ekstra på noen enkelte barn. Vi har også litt samarbeid med PPT. 

På jobben samarbeider alle sammen, når vi har samlinger er det som regel barne og ungdomsarbeidere, førskolelærer eller pedagogiske ledere som står for de. Barnehageassistenten er med å hjelper til. Jeg som student er også med, et ekstra fang å sitte på for de barna som er litt urolige.

Når det nærmer seg mat tid må vi samarbeide og samhandle med kjøkkenhjelpen, hun trenger å vite hvor mange barne vi er i dag på alle avdelingen så sier hun i fra når maten er satt på tralla så vi kan komme å hente den. Det er viktig at vi har en god kommunikasjon med kjøkkenhjelpen for det er noen barn på avdelingen som er allergiske mot noe mat eller ikke kan spise noe av religions grunner.
Vaktmesteren samarbeider vi med når det er noe vi trenger å få fiksa på, noen hyller som trenger å bli hengt opp eller knagger ute som skal skrus opp på veggen.

De jeg samarbeider med er assistenter, barne og ungdomsarbeidere, førskolelærer, styrer og kjøkkenhjelpen.
Vi samarbeider om samlingene, forskjellige aktiviteter som skal gjennomfører feks maling, tegning osv.

Bilde skal vise at jeg jobber tverrfaglig sammen med kjøkkenhjelpen når det kommer til å finne ut hvor mange barn som er i barnehagen og hvor mange glass og tallerkener man trenger feks, da må vi samhandle så det ikke blir noen misforståelser.













- Zana

24 og 31 februar.
Jeg har vært syk disse dagene, men jeg har gjort en arbeidsinnsats ved å ringe å si i fra at jeg ikke kom på jobb til PTF stedet mitt og Marit.
Men forskjellig arbeidsinnsats jeg pleier å gjøre på mitt PTF sted er å hjelpe barna med å kle på seg når de skal ut, og jeg pleier også gjør jeg en innsats ved å rydde på avdelingen.


- Zana

Hva har jeg lært i PTF?:
Jeg har lært å kommunisere med forskjellige brukere og ta meg god tid til å høre på hva de vil fortelle meg. Fått bedre tålmodighet og det er viktig når man jobber med barn.
Jeg har lært meg å takle ulike situasjoner  med både ansatte, barn og foreldre. Situasjoner hvor man må ha vært profesjonell i samarbeid med andre selvom man ikke liker å samarbeide med alle. Lært å takle forskjellige situasjoner med barna når dem slår seg vrange og ikke vil noe som helst.


Hva har vært vanskelig i PTF?:
Syntes egentlig ikke noe spesielt har vært veldig vanskelig, jeg har blitt tatt godt i mot og lært meg arbeidsrutinene fort, blitt kjent med miljøet uten problemer. De andre ansatte informere meg godt om ting som har skjedd og ting som skal skje.

Hva vil jeg lære mer om i PTF?:
Vil lære mer om hvordan man skal håndtere barn som har en spesiell uro i kroppen. Vil også lære meg alle rutinene på morgen samlingen så jeg kan de og føler jeg kan ha et samlings møte.

- Zana

Omsorg

I barnehagen er det veldig lett å gi omsorg, du gjøre det automatisk som regel, eller jeg gjør ihvertfall det. Mens vi sitter rundt matbordet og spiser er det viktig å vise at du bryr deg om det barna vil fortelle deg.
I barnehagen nå på tirsdagen opplevde jeg at ikke bare vi voksende viste omsorg men barna også. Når vi satt å spiste spurte en gutt om jeg kunne hjelpe han med å smøre makrell i tomat på brødskiva hans, men før jeg rakk å komme bort til han sa ei jente at hun kunne hjelpe han og det gjorde hun.
Når barna skal ut etter vi har spist syntes jeg det er lett å gi dem ekstra omsorg når dem sitter på fanget ditt og du hjelper dem på med påkledningen.

Når vi er ute leker barna så fint sammen og passer på hverandre og viser omsorg, så da har noen vært gode rollemodeller, hehe.

Jeg gir trøst og viser omsorg når noen er lei seg. Jeg hadde en opplevelse når en liten gutt og ei lita jente kom gråtende bort til meg for de var så kalde på fingrene, for de hadde tatt av seg vottene og det gjør de fleste barn for de syntes det blir for vanskelig å klare å gjøre noe med store votter/vansker men jeg fikk de til å bruke vottene sine etter  jeg satte meg ned på deres nivå og tok hendene inni mine og pusta på dem og varmet dem opp også tok jeg vottene deres og blåste inni dem og det syntes barna var stas for det så nesten ut som en ballong! og når de gikk å sa videre til de andre  barna at jeg hadde blåst varme inn i vottene dere kom det flere barn til meg med iskalde fingre og vottene.

En god følelse jeg får i kroppen er når jeg får ute og en liten kald hånd kommer å tar tak i min bakfra. Når barna kommer til meg sånn er det som regel fordi de ikke vil leke med de andre barna hvis de er litt små slemme og da søker de trøst og omsorg hos meg og jeg setter meg ned med dem og prater med dem og vi finner på noe å gjøre. Og mens vi feks leker i sandkassa kommer det alltid fler og flere barn og da kan jeg smyge meg litt unna etterhvert.

- Zana

Spå lapper !

I barnehagen på tirsdag tok jeg med meg to barn på 5 år inn i ute tiden for å brette spå lapper.

Jeg valgte det fordi de får trent på finmotorikken ved brettingen, vi snakket sammen om matematiske figurer sånn som trekanter og firkanter, trente på farger, tall og skrive tallene, og i steden for å skrive ting inne i spå lappen valgt vi å tegne forskjellige ting, fordi ble lettere for barna og gjøre det selv.
Det var veldig viktig at jeg ga dem ros når de fikk til brettingen og andre ting, hjalp dem når de ikke helt fikk til men lot de gjøre mesteparten selv.

Her er brettingen godt i gang!

Sånn ble spå lappene på utsiden

og sånn ble de med tallene og tegningene 

 Her står to stolte barn som har følt mestringsfølelse ved å klare å lage sin egen spå lapp nesten helt selv!

- Zana