I barnehagen nå på tirsdagen opplevde jeg at ikke bare vi voksende viste omsorg men barna også. Når vi satt å spiste spurte en gutt om jeg kunne hjelpe han med å smøre makrell i tomat på brødskiva hans, men før jeg rakk å komme bort til han sa ei jente at hun kunne hjelpe han og det gjorde hun.
Når barna skal ut etter vi har spist syntes jeg det er lett å gi dem ekstra omsorg når dem sitter på fanget ditt og du hjelper dem på med påkledningen.
Når vi er ute leker barna så fint sammen og passer på hverandre og viser omsorg, så da har noen vært gode rollemodeller, hehe.
Jeg gir trøst og viser omsorg når noen er lei seg. Jeg hadde en opplevelse når en liten gutt og ei lita jente kom gråtende bort til meg for de var så kalde på fingrene, for de hadde tatt av seg vottene og det gjør de fleste barn for de syntes det blir for vanskelig å klare å gjøre noe med store votter/vansker men jeg fikk de til å bruke vottene sine etter jeg satte meg ned på deres nivå og tok hendene inni mine og pusta på dem og varmet dem opp også tok jeg vottene deres og blåste inni dem og det syntes barna var stas for det så nesten ut som en ballong! og når de gikk å sa videre til de andre barna at jeg hadde blåst varme inn i vottene dere kom det flere barn til meg med iskalde fingre og vottene.
En god følelse jeg får i kroppen er når jeg får ute og en liten kald hånd kommer å tar tak i min bakfra. Når barna kommer til meg sånn er det som regel fordi de ikke vil leke med de andre barna hvis de er litt små slemme og da søker de trøst og omsorg hos meg og jeg setter meg ned med dem og prater med dem og vi finner på noe å gjøre. Og mens vi feks leker i sandkassa kommer det alltid fler og flere barn og da kan jeg smyge meg litt unna etterhvert.
- Zana
